Solans kiropraktortime ble etterfulgt av en rundtur på Kalvøya. Iskald vind, men oppholdsvær. Ødelagt parkeringsautomat med skilt om at parkeringen var gratis. Bra start! Mye folk ute, men vi skulle helt ut på baksiden av øya for å finne den nyeste cachen der.

Kalvøya tilhører det geologiske området som kalles Oslofeltet. Den sedimentære bergarten som er så særegen for området ble dannet for mellom 410 og 550 millioner år siden, i tidsperioden kambrosilur. Mørk leire som er omdannet til skifer veksler med lyse lag av kalk,- en bergart som har sin opprinnelse i et tropisk korallhav! Men det er mer. Idet man kommer over broen til øya kan man se en helt fantastisk diabasgang som trenger seg fram gjennom berggrunnen. Det er ganske utrolig, men i 1992 var det en fyr som laget en fiolin av diabas. Den veier 2 kilo og kalles "Blackbird", svart som den er. Hvordan han kom på ideen er knapt til å fatte for et vanlig menneske... I denne perioden, perm (som "bare" var fra 299 til 251 millioner år siden) var landmassene på jorda et nesten helt sammenhengende kontinent, Pangea. Tenk hvilke krefter som har gitt oss de fem kontinentene vi nå kjenner! Det er jo fantastisk å tenke på at i devon (380 millioner år siden) lå kontinentalplaten som Norge hviler på, nede ved ekvator.

I furuskogen på Kalvøya er det nå tepper med tusenvis av blåveis. Det var ikke lett å fotografere dem i den sterke vinden, så litt kreativ redigering ble løsningen. Neala, Solan og Mattis fikk også fønet håret grundig. Cachen ble funnet, og etter to timers tur på denne fine øya var det godt å komme inn i en varm bil.