Oslo kommune - Energigjenvinningsetaten (EGE) inviterer med jevne mellomrom til gratis omvisning på Klemetsrudanlegget. Der får man komme inn og se hele prosessen med avfallshåndteringen som i neste ledd gir oss fjernvarme, nye plastprodukter, gass til busser som tidligere brukte diesel, og mye mer.

Denne gangen var det ca. 30 personer som hadde møtte fram, inkludert Anne Marie og meg selv. Dette anlegget på Klemetsrud er verdens største i sitt slag, dvs som benytter optisk sortering som metode. Man kan høre folk si at "Jeg gidder ikke sortere i grønne, blå og hvite poser - det går jo i samme kassa, så de brenner sikkert hele greia etterpå likevel." NEI - de gjør ikke det, nemlig!!! Inne i det enorme anlegget går posene våre i rasende fart forbi kameraer som leser fargen på posen, og som så sender beskjed til en mekanisk "arm" som sorterer posene etter farge. De blå posene, som bare skal inneholde plastavfall, går så over en slags vekt, der poser som veier mer enn det gjennomsnittet de bør veie, blir sortert ut - for da har de sannsynligvis blitt fylt med noe helt annet enn plast.

Er du en av dem som ikke helt har innført kildesortering hjemme hos deg? Da anbefaler jeg to ting: 1) Les om Klemetsrudanlegget her, og/eller 2) meld deg på en omvisning snarest!! Du vil bli skikkelig imponert over det du ser - det kan jeg love deg! Og har du barn i familien - ta med dem også. De som viser omkring i anlegget er superflinke til å kommunisere med unger!

Spisepause på Vestre Batteri

Damene er ute på tokt igjen, denne gangen på Hovedøya. I strålende solskinn tok vi båten utover, og vel framme lot vi båtfolk og barnefamilier legge i vei før vi i den påfølgende stillheten ruslet sakte oppover fra brygga. Våren er svært sen i år til tross for lite snø i vinter, og derfor var det i begynnelsen ikke en eneste blomst å se. Det pleier å være blått av blåveis på siden av veien, men ingen ting å se. Før plutselig - der sto den! Ikke i så store mengder som datoen skulle tilsi, men lysende blå og vakker løftet den våre sinn betraktelig ved sitt nærvær.

Den egentlige, store attraksjonen på Hovedøya er jo likevel kubjellene, som vokser på et (heldigvis) utilgjengelig sted der ingen går uten at de vet hvorfor de går dit. De er utrolig vakre, og har for meg blitt et vårtegn på linje med hestehoven, hvitveisen og blåveisen.