Etter 23 mm nedbør i regnmåleren i går ( = innedag) var det fint å få en liten skogstur i dag. Først til Bryggerhuset i Vestby for å kjøpe litt lilla stoff til kanting av kuvertbrikker som er under tilvirkning (og så ble det selvfølgelig litt mer også.... farlig butikk), og så tilbake til Ski for en tur fra Ski golfklubb på Smerta. På golfbanen var noen i gang med klargjøring for årets sesong; for øvrig var det folketomt. Etter en bratt oppstigning i bakkant av golfbanen kom vi inn på en bred, flott sti der jeg etter hvert mente jeg kjente meg igjen. Og ganske riktig - med ett sto vi ved minnesteinen for flydroppene under 2. Verdenskrig ved Breimåsan. I 2009 hadde Skautraver'n nemlig en turorienteringspost der. I dag var det en geocache som lokket, og den hadde hintet "pip-pip", dvs at den var plassert i en falsk fuglekasse. Cachen ble funnet, og like etter møtte vi en herre + hund som vi helt tilfeldig også møtte da vi for ikke mange dager siden cachet fra Granerud skytebane. Han var også i dag på tur med den høyst attraktive (iflg mine to små menn...) welsh springeren Margit, og vi fikk en god prat. Rart hvordan tilfeldighetene råder - før møtet på Granerud hadde jeg aldri sett mannen før, så møter jeg ham igjen i dag - og så kommer jeg kanskje aldri til å se ham igjen. "Ships that pass in the night...".

Været svartnet til litt, så i stedet for å gå inn til Bjerkebekk tok vi av på rødmerket sti mot den gamle husmannsplassen Strevoppbråten. Den ble antakelig opparbeidet rundt 1820, og siste beboer var skogsmann og jeger Gottfrid Eriksson og kona Anna - hun kom fra Myrvoll. Anna døde i 1953, og Gottfrid ble boende på plassen inntil han måtte flytte til aldershjemmet i Ski, der han døde i 1981. Husleien på Strevoppbråten var kr. 12,00 pr måned. Jordlappen rundt plassen var på 10-12 mål, nok til å fore en hest. Nå ligger plassen øde og forlatt, som de fleste slike gamle rydningsplasser. De er minner fra en svunnen tidsalder da arbeidet med å skaffe det daglige brød innebar tunge tak og et liv med mer forsakelser enn fornøyelser. En liten plass i skogen med kone og barn, en åkerlapp å dyrke om sommeren og kanskje tømmerkjøring med hest om vinteren, og der selve navnet Strevoppbråten forteller oss så mye om hvordan livet der må ha artet seg. Nå står plassen der tom og ødelagt, og vi finner geocachen som er plassert i nærheten, før vi går videre på den fine stien som skal lede oss tilbake til sivilisasjonen. Men - man kan jo også sette seg ned litt, se seg rundt og oppdage haugene med stein som er møysommelig brutt opp av jorden og den lille lysningen som kan ha vært åkerlappen, la fantasien få fritt spillerom og se for seg kona som melker den eneste kua i den lille låven, ungene som løper barbeinte omkring, far som bruker hesten til å dra tømmerstokkene ut av skogen. En gjennomrustet bøtte henger i et tre, en flaske står i det som er igjen av vinduskarmen og sier at det nok har vært noen der etter at sistemann flyttet ut. Men i dag hadde jeg plassen helt for meg selv.

Vi må likevel videre, og går gjennom vakker skog ned til en av gårdene som ligger omkranset av kornåkrer, og der jeg treffer en hyggelig engelskmann som slår gresset for første gang i år og som sier at det er bare 10 minutter å gå derfra tilbake til Smerta. Vel - engelskmennene har jo sine egne måleenheter, og nå tror jeg kanskje at et engelsk minutt er litt annerledes enn vårt hjemlige, for tiden måtte dobles og vel så det. På veien passerte vi en som dessverre ikke hadde fått en så fin avslutning på dagen som oss,- her kom Queen-sangen "Another one bites the dust" meg i hu. Vel tilbake ved bilen etter en tur på ca 6 km var jeg 2 cacher rikere og fornøyd med det.