Så ble det tur på de pelskledde skarer i dag igjen. Jeg var også med. Jeløya fristet med en liten trail på Reier/Framnes, et område av øya jeg aldri har vært på før. Været var ikke fullt så smilende i dag, så gode klær kom godt med, særlig på starten av turen. Parkerte ved Reier skole og gikk på flotte stier en runde som resulterte i 9 nye loggede cacher. Hintene for å finne dem ble etter hvert et lite irritasjonsmoment ettersom de stort sett het "I en klynge" - "Familie" - "Hasselklynge"....Jada, alle disse "klyngene" var altså helt like og opptrådte i hundretall. Når så mobilens kompass svirret og det ene øyeblikket sa at jeg var 4 meter fra cachen og det neste 634 steg frustrasjonen litt. Men alle ble funnet. I år har jeg cache nr. 2.000 som mål. Så langt kom jeg ikke i dag, men jeg kom da i hvert fall til mitt fødselsår, 1955 🙂 . Jeg skal nok klare milenniumskiftet også etter hvert!

Solan hadde spist litt for mye friske tomater i går, og fikk dermed dessverre et aldri så lite "bukseuhell". Men med fjorden like for hånden løste det seg. Nede på stranden var det mye å se på, og den største (minste) skatten ble et sepiaskall. Det er en del av skjelettet til sepiablekkspruten, og disse skallene driver av og til i land når dyret har dødd og gått i oppløsning. De som har burfugler eller skilpadde har kanskje sett slike, for de består av ren kalk og selges i dyrebutikken som kalktilskudd og slipestein for nebbet.

Og vi slipper jo ikke helt unna geologien denne gangen heller, for maken til vakker stein jeg fant har jeg knapt nok sett. De fineste, fineste lag av granitt og kvarts i en skikkelig rugg av en stein. Og like bortenfor, en stein som er så typisk for perm-perioden i Oslofeltet: En helt tydelig vulkansk stein. Så ut som en stor, svart badesvamp, så porøs var den!

Det var jo en del mennesker ute, men ikke påtrengende mange. Jeg tipper at det var atskillig flere lenger borte på Alby, nærmere godset/Galleri F15. Jeg har et par cacher igjen der også, så kommer det en finværsdag legger jeg nok turen innom.