De som tror at vi her sørpå bare bader i sol og varme hele sommeren, har ikke vært her i år. Det er klimaendringer på gang, og somrene blir våtere og vintrene snøfattigere. Det siste er for så vidt ganske greit for meg, for det betyr fritt leide i skog og mark uten skiløpere å konkurrere om terrenget med. En håndfull minusgrader og 5 cm snø er perfekt - da er det lyst og fint og hundene er rene og friske i pelsen sin. Siden jeg kjøpte nye piggsko i fjor av typen løpesko (= svært lette), går jeg trygt på enhver overflate.

Men det var ikke det jeg skulle skrive om i dag - det er fremdeles sommeren som er friskest i minnet, og da helst de dagene som har vært lyse og varme. Hagen har fått mange nye elementer i år, blant annet to fontener, og jeg har plantet atskillige nye vekster som ha gitt meg mye vakkert å se på.

Å ha en hagestue å sitte i, tiltrekker seg alle slags dyr. I år har jeg hatt et vepsebol i taket oppunder takrenna, og etter å nesten ha drept en clematis med insektspray for å unngå å be et skadedyrfirma komme og rive av bordkledningen, fant jeg heldigvis et kjerringråd på nettet. Man tar en liten bøtte, fyller den (ikke helt full, 5 cm holder) med White spirit, og henger denne i en krok rett under der man ser vepsene kryper inn i taket. I mitt tilfelle ble dette en relativt solfylt plassering, og det tok ikke mange dagene før dampen fra bøtta hadde tatt livet av hele gjengen. Der lå de og svømte i WS, og skrekkveldet deres var en saga blott. Dette skjedde dessverre ikke før en av dem hadde siktet seg inn på meg og stukket meg rett ved det ene øyet, hvilket resulterte i en kjekk liten blåveis og hovent kinn. Jeg er heldigvis ikke allergisk!

Av andre skapninger som dukket opp, var Anne Marie, Anita, Audrey og Inger-Lise. Det startet med at Anne Marie skulle komme bort med en makrell, men før ettermiddagen var omme, hadde jeg trommet sammen resten av damene. Det ble en kjempefin kveld, med en boks rosévin og en pakke Ballerinakjeks som servering. Men det er så fint med sånne spontane sammenkomster - det er ikke serveringen, men selskapet som teller (selv om det ikke var noen som takket nei til vinen). Det så litt dystert ut i starten (se bildet), men jammen tok det seg opp, og heldigvis ble de der alle sammen til langt utpå kvelden - det er da de beste samtalene kommer!

Heldig er den som har en venn med energi og arbeidslyst! 

Inger-Lise stilte seg forrest i køen da det kom på tale å pusse opp den fæle boden jeg hadde inne i huset - det rommet der det var plass til alt og ingen ting hadde sin egen plass. Sko, sekker, vesker, vaskemidler, fotoutstyr - en salig blanding. Men så hadde de et tilbud på Elfa-systemer hos Obs! Bygg, og ikke før hadde jeg kjøpt hyller og kurver, så var vi i gang med malingen. Og det er noe med å slippe å gjøre ting alene - det blir morsommere og enklere å komme i gang når det er noen som bidrar.

Resultatet ble en nesten skremmende ryddig bod, der alt har plass, og hver ting har sin plass. Et par sekker søppel ble det heldigvis også. Som bildet viser, gikk vi til jobben med liv og lyst, samt dusjhetter på hodet for å unngå malingsdrypp fra oven.

Deretter sto ommøbleringen for tur. Jeg hadde en stue som nesten ikke ble brukt, til tross for at det er peis der og rommet egentlig er ganske brukbart. Ideen kom: Flytt TV'en ned, flytt alle bøker opp, lag en lesekrok og en salong.

Jeg skal ikke late som om dette var en kjapp jobb. Det er atskillige kilo Inger-Lise og jeg har båret opp og ned, og på ett tidspunkt hadde vi låst en sofa så ettertrykkelig fast i trappen at vi ble nødt til å skru gelenderet av for i det hele tatt å få den løs. Et par ørelappstoler kom fort i hus, nye skinnsofaer er bestilt og kommer i løpet av november, TV-stuen nede er i bruk flere ganger i uken, og når jeg vil lese og høre på radio, er stuen oppe blitt et nydelig sted å sitte.

Nå som jeg hadde fått laget hagestue og stor terrasse, ble det gamle møblementet ekstremt puslete å se på. Men på Lillestrøm var det hagemesse, og der klarte jeg å benytte meg av en godt messetilbud. Stor, god sofa og et stort og praktisk spisebord ble levert den 20. april, og så var det bare å vente på sommeren. Litt pynt her og der på veggene, puter og pledd, talglys og fine små strandsteiner med vann på - dette ble virkelig bra.

Å sitte der ute og spise frokost, eller å ligge og hvile middag, eller å tilbringe kveldene i hagestuen med en bok og en gjeng med hunder rundt beina - det er helt uvirkelig godt. Dessverre ble ikke denne ettersommeren så mye å skryte av når det gjaldt godvær, for det gjorde værgudene unna i mai. Stuen ble derfor ikke brukt fullt så mye som jeg hadde ønsket, men det kommer atter en sommer!

Etter å ha hatt besøk av flere anleggsgartnere som ikke ville ha jobben, fikk jeg endelig kontakt med et firma i Drøbak som ga meg en grei pris. Onsdag 27. april kom de med jordlass og hagesaks,-alle busker inn mot lekeplassen ble nærmes meiet ned til jorden. Et sjokkerende syn, men de har lovet at dette kommer til å være helt perfekt i løpet av 2 sesonger.

Underlaget ble jevnet ut, jorda ble spredt utover. Alt var såre vel. Så våknet jeg den 29. april; dagen for plenleggingen. Jeg trodde ikke mine egne øyne - det hadde lavet ned snø om natten!!! En rask telefon beroliget meg imidlertid - dette var helt greit. Så dermed kom det 4-5 mann med gress på rull. Et lite platå ble laget til alle pallekarmene jeg skulle ha i bakkant av hagen, og mens gutta jobbet med sitt, monterte jeg alle karmene, 2 i høyden. Karmene ble fylt med jord, plenen ble lagt, og så var det forbudt å gå på den på tre uker. Ut mot gårdsplassen laget de en nydelig kant med kantstein som jeg allerede hadde.

Etter å ha hatt besøk av flere anleggsgartnere som ikke ville ha jobben, fikk jeg endelig kontakt med et firma i Drøbak som ga meg en grei pris. Onsdag 27. april kom de med jordlass og hagesaks,-alle busker inn mot lekeplassen ble nærmes meiet ned til jorden. Et sjokkerende syn, men de har lovet at dette kommer til å være helt perfekt i løpet av 2 sesonger.

Underlaget ble jevnet ut, jorda ble spredt utover. Alt var såre vel. Så våknet jeg den 29. april; dagen for plenleggingen. Jeg trodde ikke mine egne øyne - det hadde lavet ned snø om natten!!! En rask telefon beroliget meg imidlertid - dette var helt greit. Så dermed kom det 4-5 mann med gress på rull. Et lite platå ble laget til alle pallekarmene jeg skulle ha i bakkant av hagen, og mens gutta jobbet med sitt, monterte jeg alle karmene, 2 i høyden. Karmene ble fylt med jord, plenen ble lagt, og så var det forbudt å gå på den på tre uker. Ut mot gårdsplassen laget de en nydelig kant med kantstein som jeg allerede hadde.

Jeg bygger på huset mitt. Dvs, det er et svensk firma som heter Nordiska Byggporten SE som gjør jobben. Og det skal i all ærlighet sies at de gjør en super jobb. Det er bare det at når man bygger ut er det gjerne fordi man fra før har for liten plass.

Og nå hadde vi kommet til det punktet der alt holdt på å stanse med et brak - jeg hadde rett og slett ikke noe sted å flytte de møblene som sto i det rommet som utbyggingen skulle utgå fra. For man har jo ingen umøblerte rom når plassen fra før er utilstrekkelig, det sier seg da selv! Hva gjør man da?

For det første spør man en god venn - har du noe ledig plass noe sted??? Og den til alle tider mest hjelpsomme av vennene, Anne Marie stilte en ledig sokkel-leilighet til disposisjon. Der befinner det seg nå 5 helt nye lenestoler + to svære sekker med bøker. Takk, takk, takk!!!

For det andre tar man hagen til hjelp. Der ute befinner det seg nå en skinnsalong 3+2+1 under en svær presenning. Dersom den ikke selges på Finn.no, eller byggmesteren overtar den til en av sine leiligheter, går den som gave til Frelsesarméen. Samme vei går bokseksjonen.... Da fikk jeg heldigvis frigjort det rommet som heretter skal være mitt kontor/arbeidsrom, og møblene fra mitt nåværende kontor kan flyttes ned dit. Dette må skje innen mandag morgen... Som vanlig er det min suverene nabo Hamid fra Marokko som stiller opp, forhåpentligvis sammen med min andre nabo av samme kaliber, Minh fra Vietnam.

Men så var det fryseren, da. Den er riktignok ikke stor, men det er jo ikke slik at en fryser passer inn i ethvert interiør. Den eneste løsningen jeg hittil har kommet på er at jeg faktisk er nødt til å kjøpe nytt kjøleskap; et kombiskap med like stor frysedel som kjøledel, og kvitte meg med småen. Uforutsett utgift......

Hagen ser ut som en etterlevning etter et angrep fra det ytre rom,- det er materialer, stillaser, transportabelt toalett, gipsplater, verktøy, en sagbenk..... Det er et kaos uten like, og det må klatres og bøyes og tøyes samme hvor man skal hen. Jeg takker alle høye makter for at denne vinteren har vært så å si snøfri,- med de vanlige 70 cm der ute i hagen hadde det vært ti reiser verre.

Og ferdigstillelse er 26. februar...