Etter å ha oppdaget quiltekunsten, ble jeg bitt av basillen. Ny symaskin kom i hus, og snart kom de første teppene. Ikke av de største, men det som kalles "lap quilts"- De passer akkurat til å ha over fanget når man sitter og småfryser litt etter en høsttur, eller når man sitter litt for lenge ute i hagestuen, bare fordi det er sommer og man er for sta til å gå inn, selv om temperaturen synker mer og mer og hundene kryper tett inntil deg fordi de egentlig har lyst til å gå inn men er lojale og blir der du er.

Jeg oppdaget at det fantes en uendelighet av vakre stoffer, og Bryggerhuset i Vestby ble frekventert (litt for) ofte. Dette er ikke noen billig hobby, for en meter stoff koster gjerne over 200 kroner. Her ligger det også en del ettertanke, for ikke alle forstår at det faktisk koster ganske mye å lage en quilt eller en duk. En quilt skal for eksempel først ha stoff til forsiden, så skal den ha et mykt mellomlegg, og deretter et pent bakstykke. Og så er det selve sømmen, da. Det kan fort ta 15-20 timer å sy og quilte et teppe. Da er det ikke morsomt å jobbe for 17 kroner timen! Men heldigvis finnes det en del som forstår verdien av et håndverk, og som foretrekker å betale for en håndlaget quilt. De som ikke forstår det, anbefales en tur til Nille eller IKEA for å kjøpe noe masseprodusert fra Kina.

På nyåret 2019 sydde jeg et par quilter,- det vil si, de er ikke quiltet enda. mye av den årsaken jeg nevnte ovenfor - jeg gruer meg til det store arbeidet det er å sette sammen de tre lagene, stikke inn en million sikkerhetsnåler for å holde ting på plass, eller alternativt: Spraye det hele med midlertidig spraylim og risikere at både jeg og alt annet sitter fast i gulvet etterpå, samt at det kanskje blir litt vel heftig rus av det etter hvert. Men de ligger nå der og venter på at jeg skal ta meg sammen, alle tre quiltetoppene... De er veldig forskjellige, og jeg har oppdaget at jeg liker å lage ting av jelly rolls. Da er det noen andre som har gjort jobben for meg, og jeg slipper å stå på det bitte lille klippebordet mitt og manøvrere meg fram mellom stoffbiter, bordvatt, linjaler, glidelåser... Jeg har egentlig ganske gode systemer for oppbevaring inne på syrommet, men når jeg kommer i gang med et prosjekt er det så fort gjort å bare legge ting til side etter hvert som de har vært brukt, og plutselig ligger det en diger haug stoff på begge sider av meg, med en ørliten plass i midten der jeg kan arbeide. Elendig arbeidsdisiplin!